Hva er leseforståelse? Vi startet først med leseforståelse og halvparten av klassen fikk føle på kroppen hvordan det er å se en tekst med et ukjent språk. Jeg synes det er viktig at vi som lærere kan relatere oss til den følelsen elevene har når de sitter og leser en tung tekst. Oppgaveteksten som ble gitt på arabisk til halve klassen er en aktivitet som stimulerer nettopp dette. Selv har jeg i sommerferien vært 7 uker på backpacker reise til Sør Amerika og fikk flere ganger føle frustrasjonen av å ikke forstå hva som ble sagt. Det var tidkrevende å samtale på spansk (portugisisk i Brasil), først måtte jeg avkode ord for ord, deretter sette ordene inn i en kontekst som ga mening. Det er nettopp dette leseforståelse går ut på: Avkode og forståelse. Det krever hardt arbeid å avkode og forstå. Derfor er det behov for en motivasjonskilde ved leseopplæring. Denne motivasjonskilden er individuell fra person til person, alt fra personlighet til den sosiokulturelle rammen som er satt.
En måte å motivere elevene på er å lære de ulike lesestrategier slik at de får følelsen av at det de leser gir mening. En annen fordel med lesestrategier er at det sparer elevene for tid. En forutsetning for at lærer og elev skal få til en vellykket lesestrategi, mener jeg er tålmodighet. Elevene må være villig til å sette av tid til å lære seg lesestrategien. Læreren på den andre siden må ha forståelse av at ikke alle ligger på samme modenhetsnivå og derfor ikke ser hensikten med å lære seg en lesestrategi. Noen kan også fra før ha benyttet seg av gode lesestrategier og ikke ser noen grunn til å lære seg nye. Det er derfor essensielt at en norsklærer tilpasser undervisningen av lesestrategi på samme måte som i all annen undervisning. Det er her lærerens vurdering av elevenes metakognisjon kommer inn. Læreren må altså innhente informasjon om dette, noe som kan gjøres igjennom at elevene tenker høyt, via spørreskjema eller blogg. Sentrale vurderingsformer blir da spørsmål, observasjon og samtale.
Jeg har vært så heldig og ha fått gjennomført lesestrategier i praksis. Hittil har jeg vært i praksis i 5. trinn og 2. trinn. I 5. trinn gjennomførte vi ulike lesestrategier ved en utvalgt fagtekst i samfunnsfag. Kort fortalt gikk lesestrategien ut på:
1. Presentere emne: Hva vet dere om dette emnet fra før?
2. I nivådelte grupper: Lese teksten individuelt og ringe rundt ord de ikke forsto.
3. Elevene forklarte ord til hverandre (læreren grep inn om ord ble feil forklart eller ingen visste hva ordet betydde)
3. Lese teksten høyt, to og to samtidig.
4. Hva har vi lært?
Utfordringen med denne strategien er tid og at elevene trenge øvelse på å lese teksten høyt sammen to og to. Vi satt også (på forhånd og i ettertid) spørsmålstegn på hva slags utbytte man vil få av å lese teksten høyt samtidig. Dette virket forstyrrende for elevene. Samtidig lurte vi på om elevene konsentrerte seg mer om å lese teksten bra enn å forstå innholdet. Det positive med strategien er at elevene likte å ringe rundt ord de ikke forsto og bli forklart disse.
I 2. trinn gikk praksislærer igjennom lesestrategier ved å introdusere tankekart for elevene. Dette ble mest brukt i faget tema. Tankekart ble brukt ved felles gjennomgang og ved repetisjon på hva som ble gjennomgått forrige økt.
Andre lesestrategier som kan bli benyttet er:
- VØL skjema: Vet Ønsker å vite om (Vil lære om) Lært
- Stille spørsmål til teksten både før, underveis og etter.
- Se påstrukturen på teksten - Hvordan kan denne hjelpe meg?
- Tenke høyt
- Oppsummere/Skrive sammendrag
Lesestrategi modeller, eller som jeg heller vil kalle det, modeller for hvordan læreren kan gå igjennom lesestrategier med elevene:
- Duke og Pearsons modell: Beskrive og forklare, modellerer, læreren og eleven samarbeide om praktisering, elevene samarbeider om å praktisere, elevene jobber med strategien individuelt.
- McLaughlin og Allens
tretrinnsmodel: Læreren instruerer, læreren leder arbeidet med
vurdering, refleksjon og målsetting. (Hva er den andre? På pp står det 1 og 3?