Leseforståelse og lesestrategi (Fordypning)

Jeg føler for å notere litt mer om leseforståelse og lesestrategi. Den første refleksjonsbloggen ble gjort i gruppe, men etter å ha skrevet forrige innlegg individuelt ser jeg at det også kan være nyttig å få tenke litt på egenhånd. Bloggen skal tross alt være et verktøy for meg og ikke være noe jeg har gjort for plikten sin skyld. Jeg ønsker å ta til meg så mye som mulig dette semester (som jeg har kapasitet til i en hektisk hverdag) for å få en god bredde og fordypning i norskfaget. Jeg må ærlig innrømme at jeg først så på bloggen som en tidstyv, men vil heller se på den som en ressurs der jeg kan samle alle tankene mine. Tanker endrer seg hele tiden og jeg kan desverre ikke lagre noen av disse i hjernen min uten hjelpemidler.

Hva er leseforståelse? Vi startet først med leseforståelse og halvparten av klassen fikk føle på kroppen hvordan det er å se en tekst med et ukjent språk. Jeg synes det er viktig at vi som lærere kan relatere oss til den følelsen elevene har når de sitter og leser en tung tekst. Oppgaveteksten som ble gitt på arabisk til halve klassen er en aktivitet som stimulerer nettopp dette. Selv har jeg i sommerferien vært 7 uker på backpacker reise til Sør Amerika og fikk flere ganger føle frustrasjonen av å ikke forstå hva som ble sagt. Det var tidkrevende å samtale på spansk (portugisisk i Brasil), først måtte jeg avkode ord for ord, deretter sette ordene inn i en kontekst som ga mening. Det er nettopp dette leseforståelse går ut på: Avkode og forståelse. Det krever hardt arbeid å avkode og forstå. Derfor er det behov for en motivasjonskilde ved leseopplæring. Denne motivasjonskilden er individuell fra person til person, alt fra personlighet til den sosiokulturelle rammen som er satt.

En måte å motivere elevene på er å lære de ulike lesestrategier slik at de får følelsen av at det de leser gir mening. En annen fordel med lesestrategier er at det sparer elevene for tid. En forutsetning for at lærer og elev skal få til en vellykket lesestrategi, mener jeg er tålmodighet. Elevene må være villig til å sette av tid til å lære seg lesestrategien.  Læreren på den andre siden må ha forståelse av at ikke alle ligger på samme modenhetsnivå og derfor ikke ser hensikten med å lære seg en lesestrategi. Noen kan også fra før ha benyttet seg av gode lesestrategier og ikke ser noen grunn til å lære seg nye. Det er derfor essensielt at en norsklærer tilpasser undervisningen av lesestrategi på samme måte som i all annen undervisning. Det er her lærerens vurdering av elevenes metakognisjon kommer inn. Læreren må altså innhente informasjon om dette, noe som kan gjøres igjennom at elevene tenker høyt, via spørreskjema eller blogg. Sentrale vurderingsformer blir da spørsmål, observasjon og samtale.

Jeg har vært så heldig og ha fått gjennomført lesestrategier i praksis. Hittil har jeg vært i praksis i 5. trinn og 2. trinn. I 5. trinn gjennomførte vi ulike lesestrategier ved en utvalgt fagtekst i samfunnsfag. Kort fortalt gikk lesestrategien ut på:
1. Presentere emne: Hva vet dere om dette emnet fra før?
2. I nivådelte grupper: Lese teksten individuelt og ringe rundt ord de ikke forsto.
3. Elevene forklarte ord til hverandre (læreren grep inn om ord ble feil forklart eller ingen visste hva ordet betydde)
3. Lese teksten høyt, to og to samtidig.
4. Hva har vi lært?

Utfordringen med denne strategien er tid og at elevene trenge øvelse på å lese teksten høyt sammen to og to. Vi satt også (på forhånd og i ettertid) spørsmålstegn på hva slags utbytte man vil få av å lese teksten høyt samtidig. Dette virket forstyrrende for elevene. Samtidig lurte vi på om elevene konsentrerte seg mer om å lese teksten bra enn å forstå innholdet. Det positive med strategien er at elevene likte å ringe rundt ord de ikke forsto og bli forklart disse.

I 2. trinn gikk praksislærer igjennom lesestrategier ved å introdusere tankekart for elevene. Dette ble mest brukt i faget tema. Tankekart ble brukt ved felles gjennomgang og ved repetisjon på hva som ble gjennomgått forrige økt.
 
Andre lesestrategier som kan bli benyttet er:

1. VØL skjema: Vet    Ønsker å vite om (Vil lære om)   Lært
2. Stille spørsmål til teksten både før, underveis og etter.
3. Se påstrukturen på teksten - Hvordan kan denne hjelpe meg?
4.  Tenke høyt 
5.  Oppsummere/Skrive sammendrag

Lesestrategi modeller, eller som jeg heller vil kalle det, modeller for hvordan læreren kan gå igjennom lesestrategier med elevene:

• Duke og Pearsons modell: Beskrive og forklare, modellerer, læreren og eleven samarbeide om praktisering, elevene samarbeider om å praktisere, elevene jobber med strategien individuelt.
• McLaughlin og Allens
  tretrinnsmodel: Læreren instruerer, læreren  leder arbeidet med
  vurdering, refleksjon og målsetting. (Hva er den andre? På pp står det 1 og 3?

Disse strategiene ser i første øyekast greie å gjennomføre. Det som vil være krevende for norsklæreren  etter min mening er å stille gode spørsmål til vurdering og refleksjon. Her må læreren ta seg tid til å tenke igjennom om spørsmålene skal være åpne, lukket eller en blanding av begge to? Forstår elevene spørsmålet? Vil jeg med dette spørsmålet få svar på det jeg ønsker å vite? Og sist, men ikke minst hva ønsker jeg å vite?

Refleksjon om referanse og kildebruk 26.08.11

I dag hadde vi en økt om referanse og kildebruk. Dette brukte vi hele økten på. Vi hadde besøk av professorer (tror jeg de var, de ble ikke introdusert) fra Kurdistan. De gjorde ikke så mye av seg, men koselig at de ønsket å observere. Håper de fikk utbytte av å være på besøk. Jeg for min del vandret litt i klasserommet for å hente en pc som var til ladning, dette kan jo tenke seg er uaktuelt å gjøre for studentene i Kurdistan. Ikke vet jeg, men det hadde vært kjekt å høre litt om hvordan undervisningen foregår der og hva deres førsteinntrykk av norsk undervisning er.

Økten startet med at Kari Anne gikk igjennom teori, deretter fikk vi jobbe med det i praksis- både individuelt og i arbeidsgruppene. Først fikk vi i oppgave å skrive innledning om hverdagen til studenter. Jeg synes innledning og avrunding er det vanskeligste med akademiske tekster og skulle gjerne ha fått øvd meg mer på det. Det var litt tungt å komme i gang, men etter hvert løste det seg. Senere jobbet vi med hodebry oppgaver, der vi skulle se etter feil i referanse henvisninger, i utvalgte tekster - en ny vri på gjennomgangen av kildebruk. Jeg synes dette var en god måte å gå igjennom referanse og kildebruk på.

Også veldig kjekt at det ble avsatt god nok tid på dette, slik at det ikke blir gjort i hui og hast. Hadde det blitt gjort i hui og hast, ville jeg ha blitt forvirret og sitte igjen med mange spørsmål, siden ting da ville ha blitt gjort halvveis. Det blir som å si A, men ikke B og da sitter du igjen med mange spørsmål og få svar.

I løpet av denne økten fikk jeg bekrefte at jeg har god kontroll på kildehenvisning og referanse. Det i seg selv er jo også lærerrikt- metakognisjon som det så fint heter. Allikevel lærte jeg noe nytt også, for eksempel forskjellen mellom oppslag og utgave, at den sider der jeg finner informasjon om distribusjon av boka heter kolofonsiden og avklaring av begreper som parareferater og antologier. Det jeg har lært i dag vil være nyttig for min egen del (arbeidskravene og eksamen). Kildehenvisning er en pirkejobb etter min mening, så har man god kontroll på dette vil det gå mye kjappere og skrive arbeidskravene.

Akademisk skriving er en egen sjanger og det tar tid å lære seg dette. Det jeg ønsker å jobbe mer med i henhold til akademisk skriving er å bli mer kreativ i skrivingen og komme med flere oppmerksomhetsvekkere. Jeg kan tenke meg at det kan være en utfordring å skrive kreativt, samtidig som man er saklig. Jeg husker at jeg avsluttet en akademisktekst på en ny måte og da fikk jeg en kommentar på at dette kanskje ikke passet inn i en akademisk tekst. Det vil være lurt av meg å prøve meg litt fram ved skrivingen av arbeidskravene og forhåpentligvis utvikle den kreative skrivingen fram til eksamen. På den måten vil arbeidskravene være en form for prosessorientert skriving.

Tanker rundt leseforståelse og læringsstrategier, 25.08.11

Vi i gruppe 6 velger å levere et felles blogginnlegg.

Gjort: i forrige uke hadde vi økter om lese- og læringsstrategier. Det var fornuftig (Weggesrud:2011). Dette hadde vi også fremføring om. Gruppa fikk et spørsmål/problemstilling om hvordan en kan vurdere metakognisjon og lesestrategier hos den enkelte elev.

Lært: vi lærte at det finnes utallige strategier. I tillegg har vi også erfart/lært at det er meget individuelt hva som passer best for den enkelte. Vi har fått mange nyttige praksisorienterte verktøy som vi tar med oss med glede. En av oss (Dette var altså meg) lærte også at man på forhånd bør sette av litt tid til å jobbe med teksten. Spesielt mental forberedelse er nyttig for å oppnå den ultimate læring. Gode spørsmål er særs viktig for å stimulere tankeprosessen i elevenes hjernebark.

Lurt: Videre vil det nok være lurt å prøve ut de ulike strategiene i praksis. Det er også lurt å øve seg på viktigheten av å stille gode spørsmål.

Blogging i norsk 2

Nytt semester og denne gangen skal vi lage en fagblogg!
Dette blir spennende, siden jeg aldri har skrevet en fagblogg før. Noen tips på hva en fagblogg inneholder har jeg fått, så det blir nok skrevet en del innlegg etter hvert.

Her vil det komme refleksjoner, tanker og meninger om det jeg lærer i norsk 2.